Oooops - vi er på TV!!!KRAKE SØKER MAKE #rebellerpåreise

En av de første kveldene i Sofia gikk vi en tur rundt i sentrum for å føle stemningen i hjertet av byen og se på signaturbyggene som alltid er opplyst i kveldsmørket. Vi kom ikke særlig langt før vi ble stoppet av et heftig oppbud av politi, - som ikke ville svare oss da vi spurte hva som skjedde.

Greit, tenkte vi, - da får vi finne ut av det selv, - og fulgte en liten strøm av mennesker som gikk i samme retning. Og burde vi ikke ha forstått det litt før - rebellene på reise kom selvsagt til å havne midt i en demonstrasjon. Begge to. Igjen. Intet nytt under hverken måne eller sol for noen av oss!

Så vi surret litt rundt i mengden av demonstrerende, og fikk endelig en ide om hva det handlet om. Trodde vi. Tilsynelatende demonstrerte man mot et nytt skianlegg på vintersportsstedet Bansko, som ligger i utkanten av Pirin Nasjonalpark sørvest i landet. Demonstrantene fryktet at denne planlagte utbyggelsen vil føre til ødeleggelse av nasjonalparken, på tross av lover som sikrer verning.

Og, - da vi begynte å snakke med demonstrantene forsto vi at dette dreide seg om så veldig mye mer. Denne saken viste seg å være et symbol for en anti-korrupsjonsbevegelse som er mye sterkere og dyptgripende enn det allerede viktige utgangspunktet. Det viste seg å være vel så mye en sivil ulydighetsaksjon som en demonstrasjon. Fordi det er få som tror på regjeringens lovnader om verken det ene eller det andre lenger - tross lover og regler både fra EU og staten selv - at de tror ikke lenger på dem. Nå begynner folk å reagere på denne måten - som aktivister.

Dette passet jo #rebellerpåreise perfekt!

Og i vår iver etter å snakke med de involverte, ble vi også intervjuet av bulgarsk TV - uten at den ene av oss egentlig forsto hva som skjedde - på tross av spotlights, mikrofon og diverse spørsmål fra journalister...  Sier ikke hvem!

Mer om den politiske situasjonen kommer senere - her på bloggen!

Vel hjemme! 

Da er vi vel hjemme med masse stoff til boka vår - tusen takk til alle som har bidratt til det!!!

Men - vi trenger fremdeles ditt bidrag for å få den utgitt slik at det ikke ender med prosjektet som med denne bilen her!

Har du lyst å støtte arbeidet vårt, og samtidig få et fint kunstkort? Klikk deg inn på linken her:

https://bidra.no/prosjekt/bulgarsk-vår/0aa7a14d-0583-4380-81f4-bc646b6ee9fe

På forhånd tusen takk!



Landsbyen Boyana, Sofia
Landsbyen Boyana, Sofia

Violeta

En av dagene var satt av til en tur til landsbyen Boyana oppe i fjellsidene til byfjellet Vitosha. Målet var å finne huset der forfatteren Elizaveta Bagrjana en gang skulle flytte inn sammen med kjæresten sin, som tragisk nok døde brått før de kom så langt, og hun flyttet derfor inn alene. Livet ble ikke som planlagt for poetessen, og ett av diktene vi jobber med er et sårt kjærlighetsdikt om tapet hun led. Så akkurat det huset hadde vi store planer om å fotografere for bruk til illustrasjon. Perfekt, tenkte vi!

Siden Siri hadde vært her før, trodde hun det skulle bli en enkel sak å finne dette huset igjen, - men i kafkansk stil brukte vi evigheter på noe som tilsynelatende ble en resultatløs leting. Vi spurte alle på vår vei opp og ned og frem og tilbake i de bratte små gatene, men ingen kunne hjelpe oss, hverken de folka vi traff eller Google på 4G.

Men så traff vi Violeta, en eldre dame som halset nedover de bratte bakkene som en fjellgeit mens vi «unge» stavret oss av gårde med store vannblemmer under føttene og verkende knær. 

Violeta kunne heller ikke si oss hvor dette huset befant seg, men tilbød seg å ta oss med på bussen som gikk forbi nasjonalhistorisk museum. Der mente hun at vi kunne spørre om hjelp, - og hun skulle samme veg. Hun hadde god kjennskap til «våre» tre forfattere, og snakket ivrig i vei. Mens vi ventet på bussen kjørte en av de to sønnene hennes forbi, - og hun kunne fortelle at han var billedkunstner og treskjærer. Det var jo litt av et pussig sammentreff, tenkte vi, - siden vi faktisk var ute på jakt etter motiver som Merete skulle bruke som grunnlag for illustrasjoner til diktene i boka vår. Og praten fløt med det enda lettere. Hun snakket også rimelig bra engelsk, - noe som er ganske uvanlig for folk i hennes generasjon,

På bussen rakk vi heldigvis å utveksle adresser og telefonnummer, slik at vi kunne møtes senere en dag, om vi hadde tid.

Vi ble ganske betatt av henne den korte stunden sammen oppe i landsbyen og på bussen, så vi bestemte oss for å ta kontakt igjen. Så samme kveld sendte vi en tekstmelding, og da kom det frem at hennes nylig avdødde søster også var dikter. Hun ville fryktelig gjerne vise oss noe av det søsteren hadde skrevet, men som aldri var publisert, og hun ville også gjerne vise mer av kunstnersønnens arbeid.

Violeta viser stolt sønnen Kirils eksamensoppgave i trearbeid.
Violeta viser stolt sønnen Kirils eksamensoppgave i trearbeid.

Denne gangen møtte vi henne på byens største kjøpesenter for en kaffe, - og det ble et inderlig sterkt møte med både smil, tårer og latter. Hun hadde med seg en liten plastpose med bilder og skriblerier, - for vi hadde på forhånd spurt om hun hadde lyst å dele noen av sine tanker med oss. Og selv om posen var liten, rommet den mange historier, om kunst, kultur og dikt, og med bilder av familiemedlemmer som betydde mye for henne. Men ingen av disse historiene handlet om henne selv. Da vi fortalte henne at det var hennes historie vi ønsket å høre, var det tydelig å se at dette er en kvinne som alltid har satt seg selv til side for å være til stede for andre. Hun kunne ikke forstå at hennes egen fortelling var verd å høre. Allikevel var det så emosjonelt for henne at hun ikke klarte å si mer enn et par setninger av gangen før hun begynte å gråte.

Det var ikke lett for henne å snakke om seg selv, men under samtalen kom det frem at livet ikke akkurat hadde behandlet henne med silkehansker. Blant annet hadde familien hennes vært utsatt for en dypt tragisk hendelse under kommunistenes coup d 'etat i 1944.

Den dagen fikk vi en ny venn, - damen med de kloke, brune øynene med både glimt og lune smil som samtidig så tydelig bar på en stor sorg.

Violetas sterke historie skal vi fortelle mer om i boka "Bulgarsk vår".

Bak sperrelinjen på ville veier i Boyana, Sofia
Bak sperrelinjen på ville veier i Boyana, Sofia

Ting går ikke alltid som planlagt..!

At det er noe i det uttrykket som sier at vegen blir til mens du går, - det fikk vi erfare både i overført og fysisk betydning på turen til Sofia for å følge i forfatternes fotspor.

Før vi dro hadde vi gjort en god del research på forhånd, - og hadde et program klart for hver dag. Trodde vi, da, - men mange av disse fotsporene vi skulle følge var blåst igjen, og avtaler vi trodde vi hadde med både forfatterforeningen og andre instanser, ble avlyst og utsatt og utsatt og utsatt helt til det ble for sent til å gjennomføre, - og det helt uten forklaring.

Men så er det sånn at aldri så galt som ikke godt for noe, som et annet uttrykk sier - og alle disse uforutsette problemene vi kom opp i, førte til helt andre møter og opplevelser som vi skal fortelle litt om her - og mer om i boken.

Rykende fersk artikkel fra Telemarkshistorier her!

Klikk på linken for å lese:

https://telemarkshistorier.no/kultur-og-tradisjon/bulgarsk-var-rebellerpareise/


Ny belønning!

Til de 100 første som støtter prosjektet med 150 kroner eller mer: Martenitsa!

Dette er små trådfigurer i rødt og hvitt som symboliserer god helse, renhet, fruktbarhet og lykke. Den gis til familie og venner den 1. mars, på Baba Marta (Bestemor Mars), og skal sikre den som får den et godt år. Dette er en tradisjon som står på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv. 

Ganske fin tradisjon, - eller hva? 

Du kan klikke deg inn på linken her og bla deg nedover på siden om du har lyst å kjøpe den og støtte bokprosjektet vårt!

https://bidra.no/prosjekt/bulgarsk-vår/0aa7a14d-0583-4380-81f4-bc646b6ee9fe


Ha en glimrende dag! 

To uker til tur!

Vi jobber så svetten renner, og om to uker i dag drar vi til Sofia for å ta bilder og gjøre intervjuer av folk som enten har hatt noe med forfatterne å gjøre eller har latt seg påvirke av dem - det være seg familie, kollegaer eller venner. Research på gang, - og det avdekkes allerede nå spennende og uventede historier. 


Ut til folket!

Nå kommer de lekre kunstkortene våre til å ligge ute for salg hos fire nøye utvalgte foretak her i byen!

Vi er som så mange andre i vår bransje avhengige av støtte fra både næringslivet og privatpersoner, - vi er avhengige av at folk der ute liker det vi gjør og at de kjøper det vi har å tilby. Det er sånn at ingen bidrag er for små - og ingen for store!

I går hadde vi en hyggelig runde rundt i byen og snakket med mulige sponsorer og fire foretak som alle velvillig takket ja til å selge kortene våre og på den måten støtte prosjektet vårt. Tusen takk for det! 

Først dro vi innom EvaMatkroken Peer Gynt, som er midt i oppussing av butikken. Der var det hamring og boring og full rulle, - og blir kjempebra når det blir ferdig.

Hos Alvhild Jørgensens eftf. fikk vi så en interessant samtale om kvinner, idealisme og handelsstanden i sentrum, - som i stor grad drives av kvinner.

Så ble vi sultne, og stakk innom nyåpnede Dany's Cafe Mat & BarBok & Blueshuset for å sjekke ut det fristende lunsjtilbudet i samme slengen - og angret ikke!

Gode og mette trasket vi opp til WencheTelemarkens Bokhandel, - og hadde en trivelig prat med henne også.

Så, - uansett hva dere er ute etter - ei god bok, levere tippekupongen eller skaffe garn eller brukskunst - eller om dere skal ut å spise - så kan dere benytte sjansen til å handle et flott kunstkort i samme slengen på disse fire stedene - og samtidig støtte prosjektet vårt.

Dere kan også støtte det ved å gå inn på denne linken:

https://bidra.no/prosjekt/bulgarsk-vår/0aa7a14d-0583-4380-81f4-bc646b6ee9fe

På forhånd tusen takk!

Hilsen Merete og Siri

Tusen takk!

Det begynner sakte men sikkert å tikke inn støtte til oss, - dere er med på å gjøre at prosjektet realiseres! :

Takk også til Kathrine Østeby, Erik Tveiten, Kjetil Bjerkestrand, Morten Skåttet og Mari Torset - og noen anonyme givere! 

Takk til Elin, Anne og Sunniva for motivasjon og bidrag så langt - dere er gullgjeve!

Tusen takk også til trykkeriet Serit på Notodden for å sponse trykk av de flotte takkekortene med motivet av digitaltrykket This Is What Democracy Looks Like til alle som støtter prosjektet!

Belønning kommer! 

Klem fra Merete og Siri

Kick-off dag 2


Så sitter vi her, da, i Hovedkvarteret, Meretes atelier, - tre måneder etter telefonen jeg tok til min gode venninne og kreative kunstnersjel for å høre om hun hadde lyst til å bli med på dette. Heldigvis var svaret JA!

Vi har jobbet med oversettelse/gjendikting og valgt ut noen illustrasjoner til diktene helt siden dag 1, men for å få de illustrasjonene vi ønsker, og for å fortelle en mer personlig historiene om de tre kvinnelige forfatterne vi jobber med nå i første omgang, må vi dra til Sofia, der alle tre levde og virket på gitte tidspunkt i livene sine. Hvorfor det, lurer dere på? Er noe med det å få autentiske bilder med motiver vi velger selv, gå steder der de har gått, snakke med etterkommere, kolleger og andre de har inspirert. Føle stemningen, liksom.

Som sagt er planen å få dette inn i bokform. Men først må vi altså en tur til Sofia. Finansiering er alltid en utfordring, så vi håper crowdfunding vil gi oss en kick-start på prosjektet, - som skal vokse seg mye større.

Vi gir oss ikke med en bokutgivelse, men vil fortsette å fortelle forskjellige kvinners historie på ulike måter, men med tekst og bilder. Og vi ønsker at dere er de som tar oss videre med tips og ønsker!

Stay tuned!

Hilsen Siri og Merete