DIKT OG DIGITALGRAFIKK

Velitsjka

Dikt av Blaga Dimitrova, gjendiktet til norsk av Siri, lest av Merete. 


Denne vakre damen traff vi i Sofias travleste handlegate. Hun er minstepensjonist, og tvunget til å tigge til livets opphold. Historien hennes skal vi fortelle mer om!


Høstsang

Elisaveta Bagrjana


Har det ikke falt,

det siste løvet

på denne sene høsten?

Å, dager, skåret ut som perler,

spredt utover i sølen,

og dere, mine evig verkende sår ...


Dere lærte meg ingenting,

og kostet meg kanskje ingenting heller,

for jeg kan fremdeles drømme

og i drømmen kan jeg tro på -

at en sirkel av forherligede bedrag

skal komme flyvende i et gyllent skimmer

med et gjenopplivet håp.


Jeg vet ikke om dette garnet

skal veves til et segl

til min gamle båt,

som  (som i eldre ballader)

vil ta meg frem til

en eller annen kjærlighets lyse havn ...


Men jeg vet - det skal bli et gyllent teppe

som jeg skal drømme søtt under

i en søvn som aldri tar slutt,

der jeg aldri mer blir forrådt.


Kvinne på veg alene

Blaga Dimitrova


Det er farlig og tungt

i denne verden, som ennå er mannens.

Bak hvert hjørne lurer

et bakhold av ubehagelige møter.

Og gatene gjennomborer deg

med nysgjerrige blikk.

En kvinne på veg alene

Ditt eneste forsvar

er din forsvarsløshet


Du forvandlet ingen mann

til en krykke å støtte deg på,

til en stamme å lene deg mot

til en mur som gir deg le.

Du tråkket ikke på noen mann

som var han en bro eller et springbrett.

Alene tok du fatt på vegen.

For å møte han som likeverdig

og elske han oppriktig.


Om du når langt,

eller faller ned i gjørma

eller blendes av vegen mens du går,

det vet du ikke, men du går målrettet på.

Selv om de knuser deg undervegs,

er selve ferden du går,

et mål i seg selv.

Kvinne på veg alene.

Allikevel går du på.

Og du stanser ikke.


Ingen mann kan

være alene slik

som en kvinne er det.

Foran deg senker mørket seg

som en låst dør.

Og om natten går aldri

kvinner på vegen alene.

Men solen kommer ved daggry

og låser opp for dem.


Men du, du går på, selv i mørket,

uten frykt i blikket.

Og hvert av dine skritt

er et tegn på tillit

til mørkemannen

som de skremte deg med så lenge.


Skrittene mot brosteinen gir gjenlyd.

Taktfast slår skritt mot stein.

En kvinne på veg alene.

De stilleste og modigste skritt

på denne ydmykete jorden,

som også, blant alle stjernene, er en

kvinne på veg alene.


Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang