DIKT OG DIGITALGRAFIKK


Kvinne på veg alene

Blaga Dimitrova


Det er farlig og tungt

i denne verden, som ennå er mannens.

Bak hvert hjørne lurer

et bakhold av ubehagelige møter.

Og gatene gjennomborer deg

med nysgjerrige blikk.

En kvinne på veg alene

Ditt eneste forsvar

er din forsvarsløshet


Du forvandlet ingen mann

til en krykke å støtte deg på,

til en stamme å lene deg mot

til en mur som gir deg le.

Du tråkket ikke på noen mann

som var han en bro eller et springbrett.

Alene tok du fatt på vegen.

For å møte han som likeverdig

og elske han oppriktig.


Om du når langt,

eller faller ned i gjørma

eller blendes av vegen mens du går,

det vet du ikke, men du går målrettet på.

Selv om de knuser deg undervegs,

er selve ferden du går,

et mål i seg selv.

Kvinne på veg alene.

Allikevel går du på.

Og du stanser ikke.


Ingen mann kan

være alene slik

som en kvinne er det.

Foran deg senker mørket seg

som en låst dør.

Og om natten går aldri

kvinner på vegen alene.

Men solen kommer ved daggry

og låser opp for dem.


Men du, du går på, selv i mørket,

uten frykt i blikket.

Og hvert av dine skritt

er et tegn på tillit

til mørkemannen

som de skremte deg med så lenge.


Skrittene mot brosteinen gir gjenlyd.

Taktfast slår skritt mot stein.

En kvinne på veg alene.

De stilleste og modigste skritt

på denne ydmykete jorden,

som også, blant alle stjernene, er en

kvinne på veg alene.