Fra medstrøms til motstrøms: 

Blaga Dimitrova (1922-2003) er rebellen i denne trojkaen. Fra å starte sin forfatterkarriære i stalinistisk sosialrealistisk tradisjon, ble hun etter hvert Bulgarias mest kjente intellektuelle dissident.

Biografi:

Dimitrova var født i Bjala Slatina og vokste opp i Veliko Turnovo. Hun studerte slavisk filologi ved universitetet i Sofia og i Moskva, der hun også ble uteksaminert. Hun var gift med litteraturkritikeren Jordan Vasilev, og sammen adopterte de sin datter fra Vietnam I 1967.

Etter utdannelsen, jobbet hun som redaktør hos diverse forleggere i hovedstaden, og hennes første verker som ble utgitt på 1950-tallet ga klar støtte til det totalitære kommunistregimet .

Politisk u-sving

På 1960-tallet ble Dimitrova stadig mer kritisk til den omfattende sensuren av litterære verker, og på 1970-tallet hadde hun sin første store konflikt med autoritetene da hun og mannen, litteraturkritikeren Jordan Vasilev,  ga ut to bind i en planlagt trilogi om forfatteren Elizaveta Bagrjana. Her var de kritiske til den ortodokse Marxist-leninismen, og verkene ble umiddelbart forbudt etter utgivelsen. Bind tre ble offisielt nektet publisering.

Voksende politisk engasjement

Dimitrova fortsatte å engasjere seg politisk mot det undertrykkende regimet, og fortsatte å skrive om saker som engasjerte henne. Etter å ha kritisert president Todor Zhivkovs behandling av den tyrkiske minoriteten, ble hun utsatt for en offisiell utfrysnings- og svertekampanje, og fikk stadig større problemer med å utgi det hun skrev. Det ble blant annet  malt en halvmåne på døra hennes for å vise at hun var en overløper og "tyrker-venn" (Bulgaria var under det osmanske herredømmet i rundt 400 år, og har et anstrengt forhold til den tyrkiske minoriteten i landet).

Konflikten med regimet toppet seg da hun i 1970 utga romanen Ansikt, som var sterkt kritisk til autoritetene. Regimet svarte med streng sensur, og store deler av romanen ble strøket før utgivelse. Ytterligere fire av hennes verker ble også refusert i denne perioden - uten begrunnelse. Mellom 1987 og 1989 var alle verkene hennes forbudt på grunn av hennes politiske ståsted.

Politisk tøvær

Etter at Gorbatsjov lanserte sin glasnost og perestrojka politikk i Sovjetunionen, spilte Dimitrova en stor rolle i de intellektuelles kamp for politiske og kulturelle reformer også i Bulgaria, og sto i spissen for en organisasjon av intellektuelle dissidenter.

Så kom det også til Jernteppets fall i Bulgaria, og etter revolusjonen i november 1989, ble Todor Zhivkov avsatt som president. Under det første demokratiske valget i 1990 blir hun valgt inn i parlamentet, og året etter ble hun innsatt som visepresident, og fikk med seg en gruppe kvinner som sine rådgivere. Etter knappe to år trakk hun seg fra vervet fordi hun mente president Zheljo Zhelev kollaborerte med de gamle kommunistene, og jobbet for å gjeninnføre diktatur i landet.

Forfatterskap

Forfatterskapet til Dimitrova spenner vidt, - hun skrev bade romaner, skuespill, film manus og reportasjer. Under Vietnamkrigen besøkte hun landet flere ganger som journalist. Hun var også en habil oversetter, og oversatte fra bade tysk, svensk og polsk til bulgarsk.

Men det er for poesien hun er mest kjent, - og da særlig for sine skildringer av kvinnens mange roller gjennom et livsløp.

Og det er den delen av hennes forfatterskap vi skal utforske i prosjektet vårt.

Les diktet Kvinne på veg alene her på bloggen under DIKT OG DIGITALGRAFIKK i menyen- og se illustrasjonen! 


OM FORFATTERNE

Elizaveta Bagrjana

1883-1991


Elizaveta Bagrjana er en av disse tre mest betydningsfulle kvinnelige poetene som har gått inn i bulgarsk litteraturhistorie som klassikere.

Hun er født i Sofia, der hun også studerte slavisk filologi ved universitetet. Etter dette har hun også blant annet virket som lærer, bibliotekar i Handelsministeriet, som korrekturleser og redaktør i flere litterære tidsskrift, blant annet tidsskriftet Septemvri.

Som Bagrjana selv, er kvinnen i hennes poesi fri, og river ned barrierer av konvensjoner og fordommer. Hun er ikke redd for å gå sine egne og nye veger, og ofrer alt for å leve fritt slik hun vil, og ser på seg selv som en oppdager. Bagrjana var nominert til Nobels litteraturpris hele tre ganger, I 1943, 1944 og 1945, og hennes verker er oversatt til over 30 språk.




Dora Gabe 

1886-1983


Dora Gabe var en bulgarsk-jødisk poet, for de fleste bulgarere mest kjent for sine barnedikt, men hun skrev også dikt for voksne. Hun var en av de viktigste poetene rundt århundreskiftet på 1900 - tallet. Foruten poesi, skrev hun også noveller, essays og reiseskildringer, og var en anerkjent oversetter og foredragsholder. Hun var også en av grunnleggerne av den bulgarske PEN klubben, der hun satt som president i flere år.

Dora Gabe var en bereist og velstudert kvinne, og med en grad i naturvitenskap fra universitetet i Sofia, studerte hun senere fransk filologi i Geneve og Grenoble. Siden bodde hun i Polen, Tyskland, Sveits, Østerrike, f.h. Tsjekkoslovakia, Frankrike og Storbritannia sammen med mannen sin, Boyan Penev, som var professor i litteraturhistorie.

Hun debuterte i 1900 med diktet «Vår», som ble publisert i det litterære magasinet «Mladost» (Ungdom), inspirert av symbolisme. Hennes verker har blitt oversatt til bl.a. tysk, spansk, engelsk, polsk, russisk, fransk og tsjekkisk.




Blaga Dimitrova

1922-2003


Forfatter, poet, litteraturkritiker og politiker. Hun var en kritisk røst til det bulgarske kommunistregime på 1970 - tallet, og fikk flere reprimander for ikke å være politisk korrekt. Fire av hennes diktsamlinger ble refusert uten begrunnelse, og verkene hennes var forbudt mellom 1987 og 1989 på grunn av hennes politiske ståsted, - uttrykt gjennom ord og handlinger. Etter kommunismens fall i 1990, satt hun som representant for det demokratiske partiet SDP i den bulgarske nasjonalforsamlingen fra 1991, og var visepresident mellom 1992 og 1993.

Hun mottok en rekke priser for sitt forfatterskap, både nasjonale og internasjonale.


Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang