Enkelte ting forblir de samme..

Heldigvis! Bokmarkedet på Slavejkovplassen, altså, - kunne ha skrudd klokken tilbake litt mer enn tjue år!

Her har jeg kjøpt alle de bulgarske klassikerne fra Ivan Vazov til  Donald Duck og andre tegneserier på bulgarsk, - til og med Hamsunds Victoria på paperback fant jeg her, oversatt til bulgarsk. Kjøpene ble alle med hjem på tog fra Sofia til Oslo. Ikke så veldig rart jeg er glad i hver eneste bok og tegneseriehefte, kanskje?!

Til min store glede var bokmarkedet det samme, gode gamle  da Merete og jeg hadde vår ekspedisjon som da jeg var student i byen - og vi fant en utgave med Elisaveta Bagrjana sine dikt som vi tok med hjem. Denne bokselgeren var særdeles engasjert og hjelpsom! 


St Nikolaj kirken

Ferdig bygget i 1914 på det som den gang var på området til den russiske ambassaden

Banja Bashi

Banja Bashi moskeen, tegnet av arkitekten Mimar Sinan, som også sto bak Istanbuls berømte Blå Moske, i 1576. Bulgaria var under det osmanske herredømmet i nesten 500 år, og dette er den eneste gjenværende moskeen av flere titalls. Den var stengt og forfallen i mange år, men i dag høres bønnerop fem ganger om dagen fra minareten.

Et eksempel på et utrolig arkitektonisk mangfold i byen - med få minutters gange fra moskeen, finner du både synagogen, flere ortodokse kirker, bysantinske og romerske ruiner, barokk og rokokko, stalinistisk stil - etc. Så dra til Sofia!

Nasjonalteateret

Det bulgarske nasjonalteateret Ivan Vazov er i neoklassisistisk stil, og landets største og eldste teater. Det ble åpnet i 1907, og er oppkalt etter forfatteren av nasjonalromanen "Under åket" som handler om den osmanske undertrykkelsen. Ett av byens mange signaturbygg.

Aleksander Nevski-katedralen, Sofia.
Aleksander Nevski-katedralen, Sofia.

Aleksander Nevski -katedralen

Midt i hjertet av Sofia finner vi den monumentale Aleksander Nevski- katedralen, - en av de største ortodokse katedralene i Europa.

Katedralen ble bygget i neo-bysantisk stil, og sto  ferdig i 1912. Den kan romme så mye som 10 000 personer.

Selve domen er 45 meter høy, mens klokketårnet er 53 meter. Katedralen har 12 kirkeklokker på til sammen 23 tonn, hvorav den tyngste veier 12 tonn, og den letteste 10 kilo.  

Navnet har den fått etter en russisk prins, til ære for de russiske soldatene som falt i den russisk-tyrkiske krigen i 1877-78, da russiske styrker frigjorde Bulgaria  fra det osmanske herredømmet. 


Sveti Georgi Rotunda, Sofia
Sveti Georgi Rotunda, Sofia

Sveti Georgi Rotunda

Som en hovedstedad med en mangfoldig historie under påvirkning fra mange kanter, trer byen frem som en arkitektonisk konglomerat.

Sofia er på mange måter en eksotisk by. Rent arkitektonisk byr byen på alt fra romerske ruiner til storslagne bygninger i stalinistisk stil. I en radius på få minutters gange kan du se både dette, byens synagoge, moske, ortodokse kirker med sine løkkupler, moderne bygg og vakker jugendstil, rokokko og barokk side om side.

Går du inn i bakgården til Hotel Balkan som er bygget i stalinistisk stil, finner du Sveti Georgi Rotunda, - Sofias eldste bevarte bygning. Den dateres helt tilbake til den gang byen het Serdica, og var et administrativt senter i Romerriket under keiserne Galerius og Konstantin den store.

Kirken er kjent for sine mange gamle fresker, hele tre lag med over 22 helgener, der de eldste dateres helt tilbake til det 10. århundre, og de yngste er fra 1300-tallet. Freskene ble malt over da kirken ble brukt som moske under det osmanske herredømmet, og ble avdekket igjen på 1900-tallet.

Kirken er i dag i bruk.







REISEBREV

Hva lurer du på?

Hvilke spørsmål vil dere at vi skal stille folk på vår veg rundt i Sofia?

Gi oss spørsmålene dine her, - vi svarer

og publiserer svaret!


Første møte med Sofia - tilbakeblikk

Revolusjon!

Som relativt ung student dro jeg (Siri)  og en studievenninne noe motvillig av gårde til Sofia for å delta på en måneds seminar for bulgarister sommeren 1990. Vi hadde nettopp hatt et lengre studieopphold i Moskva (den gang fremdeles i Sovjetunionen) bak oss, og trodde vi hadde opplevd det meste av både matmangel, korrupsjon, tomme butikker og politiske spenninger og misnøye som hadde blitt til apati blant folk i gata. 

Men der tok vi feil. 

Da vi kom til Sofia, ble vi møtt av et hav av telt i sentrum. På den karakteristiske gule brosteinen hadde hundrevis av studenter slått opp teltleire som protest mot regimet, som fremdeles var kommunistisk, dog med et sosialistisk alibi (Det tidligere kommunistpartiet BKP hadde året før skiftet navn til BSP - Det bulgarske sosialistpartiet, mens "innmaten" stort sett var den samme). Utenfor teltene hadde studentene stablet opp lager av kommunistisk litteratur, som de symbolsk brant opp. Det var en spent, men fredelig stemning i hovedstaden, og krav om større åpenhet rundt hvordan kommunistene hadde styrt landet, og hvordan de brukte tunge skyts mot tidligere demonstrasjoner. Også en rekke nydannede opposisjonsparti hadde stand rundt i byen; monarkistpartiet, det demokratiske partiet, det sosialistiske partiet, partiet for etniske tyrkere - og så videre. 


 



Sofias gule brostein

Da Tsar Ferdinand av Bulgaria giftet seg med Marie Louise av Bourbon-Parma i 1893, hadde han en drøm om å gjøre Sofia, som den gang var en liten, provinsiell by, om til en storslagen hovedstad lik Budapest og Wien. I bryllupsgave fikk han av Habsburg dynastiet av Østerrike-Ungarn disse keramiske, gule brosteinene, som ble laget i Budapest av lokal leire. De ble lagt i 1907, og har siden vært et symbol for byen.